Først dette!

Det er på ingen måte sikkert at en pandemi er nært forestående, eller at den vil oppstå fra H5N1 viruset. Det kan like gjerne bli et annet virus. Det er på ingen måte sikkert at neste pandemi vil bli en hard utgave. Virus endres hele tiden, og kan like gjerne føre til en mild pandemi lik Hong Kong-influensaen.

Tre typer influensa

Det er viktig å skille mellom de forskjellige begrepene:

Hva er fugleinfluensa?
Fugleinfluensa er en dyresykdom som skyldes et mutert virus hos dyr, og som i mange tilfeller fører til død hos smittede fugler. I sin opprinnelige form har den først og fremst rammet høns og ender. Et par mutasjoner er zoonoser, som muliggjør smitteoverføring fra dyr til mennesker.

Fugleinfluensaen eller fuglepest som den også kalles, er først og fremst regnet som et problem for fjørfeindustien i Norge, og i land der befolkningen lever tett opp til fjørfe. Det er også en viss risiko forbundet med kontakt med villfugler og deres avføring.

H5N1 er et virus i gruppen influenza A-virus som per okt 2006 truer med å utvikle seg til en pandemisk trussel. Altså en sykdom blandt mennesker.

H5N1 forflytter seg fra områder der det er endemisk til andre deler av verden bla. med trekkfugler som er bærere av viruset, ofte uten å selv utvikle sykdomstegn. Fugleinfluensa spres i størst grad med fjærkre, og i mindre grad med ville fugler. Mennesker som blir infisert med H5N1 (B-H, Bird to Human) blir typisk smittet av kyllinger som igjen har blitt smittet av enten andre kyllinger, eller vadefugler som ender eller gjess (B-B, Bird to Bird). H5N1 muterer og danner varianter som kan infisere arter som man tidligere har antatt ikke kunne få H5N1, men ikke alle disse variantene kan infisere mennesker.

H5N1 er endemisk hos fugler i Sørøst-Asia og er i ferd med å bli endemisk i deler av Europa og Afrika. Nye undersøkelser fra utbruddene i nord-, sentral og øst-Tyrkia viser en hemaglutinin-mutasjon som gjør at H5N1 kan smitte lettere fra fugler til mennesker. Arter som har dødd av H5N1-infeksjon i utbruddet i desember 2005 og januar 2006 inkluderer mennesker, kyllinger, kalkuner, ender, gjess og duer. I tillegg har katter og hunder som har spist syk fugl utviklet sykdom og død.

Sykdommen bekjempes forebyggende ved massenødslakt av mistenkte dyrebesetninger. Det finnes også en vaksine som kan brukes på fjærfe.
Sykdommen spres til mennesket via fuglenes avføring, men det finnes indikasjoner som kan tyde på flere smitteveier, bl.a. fuglekjøtt som ikke er blitt oppvarmet nok før man spiser det. Eller for dårlig hygiene ved tilberedning av smittet fugl.

Per okt. 2006 har på verdensbasis 255 tilfeller av H5N1-infeksjon hos mennesker blitt identifisert, og disse har resultert i 150 dødsfall. Ikke alle tilfeller blir rapportert, og den eksakte dødelighetsraten og antall smittede er derfor ukjent. Den regnes offisielt å ligge på ca 50-60%.

Det er nå internasjonal bekymring for at virusvarianten H5N1 skal kunne mutere videre på en slik måte at effektiv smitteoverføring fra menneske til menneske kan finne sted. Hvis viruset beholder noe i nærheten den høye dødeligheten, vil menneskeheten stå ovenfor en katastrofe av ukjent omfang. Den Norske pandemiplanen estimerer et verste tilfelle scenario til å ligge på noe ala spanskesykenpå ca 2.5 %. WHO har blant andre advart om at man må planlegge for et mye høyere tall.

For at viruset skal mutere, må en av tre prosesser hos viruset finne sted.

Enten ved at en person blir syk av både vanlig influensa og fugleinfluensa slik at virusene kan blande seg.

Eller ved en mutasjon i en smittet fugl, som deretter smitter et menneske som så igjen bringer smitten videre.

Eller ved at et pattedyr med like reseptorer som mennesker funger som blandekar etter smitte fra fugl (gris feks.).

Det har vært tilfeller av smitte mellom menesker i nære relasjoner bla. i Tyrkia. Men denne smitten var ikke effektiv nok til å sette pandemien i gang. Forskere antar nå at kun en vesentlig endring ved mutasjon, er det som skal til for at dette skal skje.

Hva er influensa?
Influensa er en sykdom forårsaket av en gruppe virus som kalles «myxovirus influenzae hominis», eller «influensavirus» på norsk. Sykdommen opptrer som oftest som en epidemi om vinteren og er meget smittsom (H-H, Human to Human); den sprer seg raskt fra land til land, og kan gå verden over i løpet av bare noen få måneder.
Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være veldig alvorlig - og i ekstreme tilfeller dødelig - hos eldre, og hos personer med dårlig immunforsvar (f.eks. hos de som har utviklet AIDS). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer.

I Norge får vi som oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret - desember til mars - men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer hit. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret sør for ekvator - april til oktober - slik at legene her til lands har vaksinen klar når viruset kommer.

Hva er en pandemi?
Pandemi (fra gresk παν (pan), «alt» og demos, «folk») er en infeksiøs sykdom som rammer mennesker eller dyr over et omfattende geografisk område (globalt) med jevne mellomrom. To eksempler på pandemier er spanskesyken (1918–20) og asiasyken (1957–58) som var en forholdsvis mild pandemi.

Hva var spanskesyken?
Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa som drepte mellom 25 og 40 millioner mennesker i hele verden, mellom 1918 og 1919. Totalt 30% av verdens befolkning ble rammet. Det er blitt estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet. Av disse antas det at ca 15.000 døde i løpet av få måneder.

Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken er at den mottok unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. Årsaken til dette, var at Spania ikke var med i første verdenskrig og derfor ikke hadde pressesensur. I Spania ble sykdommen kalt «franskesyken». Spania hadde noen av de verste tidlige utbruddene av sykdommen med omkring åtte millioner smittede i mai 1918.
Spanskesyken rammet unge folk mer en eldre, i motsetning til de aller fleste influensaene som dreper de gamle. En grunn til det kan være at eldre folk da allerede hadde imunstoffer mot mindre farlige, men lignende virus.

I oktober 2005 ble det offentligjort resultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker. Forskerne rekonstruerte viruset fra frosne lik fra Alaska og fra prøver av lungevev bevart i parafinvoks. Analysene som ble gjort tyder på at viruset gjennomførte en mutasjon som gjorde det i stand til å smitte viderere fra menneske til menneske (H-H, human to human)
(delvis sakset fra Wikipedia.no)

Hva gjør norske myndigheter?
Norge er et av de landene som var tidlig forberedt på en pandemi. Det er opprettet en webside www.pandemi.no som innholder en svært begrenset mengde informasjon. Norge har i sammenligning med feks. USA og Australia enda ikke aktivt innvolvert det sivile samfunn i beredskapen. Det meste av fokus på H1N5 har vært i et landbruks perspektiv, feks Mattilsynets sider om fugleinfluensa.

Hva med vaksine under en pandemi?
Fra et utbrudd starter vil det ta opptil 6 måneder før vaksinering kan finne sted. Det er foreløpig ikke mulig å lage en vaksine før man har identifisert det nye viruset (Noen forskere hevder at man kan utvikle en slags forskuddsvaksine, men denne er fortsatt flere år unna).

Hva med Tamiflu og Relenza?
Disse er såkalte antivirale midler, ikke en vaksine. De skal brukes som behandling hvis man først er smittet (innen 48 timer, helst mindre). Medisinen vil da kunne redusere sykdomsforløpet, og når man blir frisk vil man ha utviklet imunitet mot akkurat den virus versjonen man ble smittet av. Nytt er en ny type antiviralia som heterPeramivir, Produksjonen har enda ikke startet, og det forventes at denne skal bli et nyttig middel sett i lys av resistens problematikken rundt Tamiflu. Norge har ikke noe Peramivir beholdning pr 27.Nov 2006.